Om EU
Institusjoner
Rådet
Nye ansikter til nye jobber | Nye ansikter til nye jobber |
|
|
|
| mandag 23. november 2009 | |
![]() Herman van Rompuy og (baronesse) Catherine Ashton (Foto: Rådet) Det kan imidlerid vise seg at valget av konsensusbyggende personer med høy integritet ikke er så dumt når disse nye rollene skal gis innhold for første gang. I EU har det ofte vært det institusjonelle som har lagt grunnlaget, så har politikken og resultatene kommet etterhvert. Et hovedpoeng med Lisboatraktaten er at EU får styrket sine institusjoner. Og den nye presidenten og høyrepresentanten ville bringe kontinuitet i arbeidet, i motsetning til det roterende formannskap hver sjette måned. Nettopp det at den nye traktaten har vært så omstridt kan peke i retning at dise rollene fylles med personer som er dyktige, men ikke vil for mye før stillingene, rollene og institusjonene har funnet sin plass.
Det europeiske råds beslutning om de to stillingene skal formaliseres (ved skriftlig prosedyre) når Lisboa-traktaten trer i kraft 1. desember. For Ashton – som altså også blir visepresident i Kommisjonen – vil ventelig Europaparlamentet kreve at hun skal godkjennes sammen med det øvrige Kommisjonskollegiet før hun kan tre inn i sin nye funksjon. Det er lagt opp til at høringene i parlamentet vil finne sted i januar. Det innebærer at ny Kommisjon tidligst vil være på plass 1. februar. Van Rompuy blir valgt for to og et halvt år og vil kunne gjenvelges én gang. Høyrepresentanten vil få 'to jobber' samtidig. Hun skal både være visepresident for Kommisjonen (følgelig med funksjonsperiode 5 år som øvrige kommissærer) og samtidg være utenrikssjef for EU. Med andre ord vil Ashton få den krevende oppgaven å knytte Rådets kompetanse sammen med Kommisjonens,i og med at høyreopresentantfunksjonen er knyttet til Rådet og visepreseidentoppgaven knyttet til Kommisjonen. I tillegg er det en viss uklarhet i traktatgrunnlaget om rollefordelingen mellom de to. Mens Ashton skal lede det utenrikspolitiske apparat, med 'ambassader' og et utenrikspolitisk forvaltingsapparat, skal van Ropoy som presidenten for Det europeiske råd representere EU utad på regjeringssjefsnivå i den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. Traktatgrunnlaget for stillingene er som følger: Article 9B: Les mer: |
|
| Sist oppdatert ( søndag 03. januar 2010 ) |
| < Forrige | Neste > |
|---|
I Rådet møtes medlemslandenes statsledere eller regjeringsmedlemmer for å drøfte og vedta EUs politikk. Rådet regnes som den viktigste lovgivende myndigheten i EU.
Egentlig snakker vi om to «råd» i EU. Det ene er Rådet for Den europeiske union, også kalt Ministerrådet, Unionsrådet, eller bare Rådet, hvor statsrådene innenfor de ulike ansvarsfelt fra de ulike medlemslandene møtes.
Det andre «rådet» er Det europeiske råd, som består av stats- og regjeringssjefene i de 27 medlemslandene i EU, samt av kommisjonspresidenten.
Se artikkel om Rådet.