europaveien

Datalagringsdirektivet søker å samordne EUs lovgivning når det gjelder lagring av data ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

Direktivet innebærer en lagring av trafikkdata fra telekommunikasjon (fasttelefon, mobiltelefon, bredbåndstelefoni, e-post og internettilgang). Mange teleoperatører lagrer allerede trafikkdata i forbindelse med kommunikasjons- og faktureringsformål. Direktivet vil gjøre lagringen mer omfattende, og forplikte tilbydere å lagre data i 6 til 24 måneder.

Innholdet i den overførte kommunikasjonen er unntatt fra direktivet. Men med trafikkdataen som blir lagres skal man kunne gjøre følgende: spore og identifisere kilder og destinasjon, identifisere dato, tid og varighet for kommunikasjonen, identifisere brukers kommunikasjonsutstyr samt identifisere lokalisering av mobilt utstyr.

Direktivet sier at hver stat skal utpeke en eller flere offentlige myndigheter som skal overvåke sikkerheten knyttet til lagring av data. Landene skal videre sikre at bevarte data blir lagret på en slik måte at de kan bli overført til kompetente myndigheter uten unødvendige forsinkelser, samt føre statistikk over alt dette.

Direktivet har vært omstridt i EU. Blant annet stemte de irske og slovakiske representantene i Rådet mot direktivet. Dessuten gikk Irland til søksmål for å få annullert direktivet, men tapte i EF-domstolen 10. februar 2009.

Det er fortsatt ikke tatt stilling til om direktivet skal bli tatt opp i EØS-avtalen. Blir det vurdert som EØS-relevant, vil det kunne få flere konsekvenser i Norge: Rettslige, ved at det må gjennomføres endringer i lovgivning om elektronisk kommunikasjon og muligens i straffeprosessloven; administrativt, ved at Post- og teletilsynet og Datatilsynet får utvidede tilsynsoppgaver; og økonomisk ved at tilbydere og myndigheter må utføre oppgaver i henhold til direktivet.

I Norge har direktivet vært omdiskutert, og Datatilsynet og flere politiske partier har vært negative til innføring av direktivet. Politikere fra ulike partier har uttalt at Norge bør benytte seg av reservasjonsretten.  På den annen side har Kripos advart mot at Norge kan bli et fristed for nettkriminalitet dersom det ikke innføres. Bruk av trafikkdata har blitt brukt i oppklaringen av flere store saker i Norge, som NOKAS-saken, Munch-tyveriet og Baneheia.

Les mer om Datalagringsdirekivet på

• Europalov.no
• Europabloggen.no

Andre eksterne lenker:

• Wikipedia.no
• Eur-lex (dansk)
• EØS-notat