europaveien

Ved alle møter i Det europeiske råd blir det tatt et såkalt familiebilde. Dette er fra 2007 under det tyske formannskapet.

I EUs styringsstruktur er det to «råd». Det ene er Rådet for Den europeiske union , også kalt Ministerrådet, Unionsrådet, eller bare Rådet, hvor statsrådene innenfor de ulike ansvarsfelt fra de ulike medlemslandene møtes. Er temaet fiskekvoter er det fiskeriministrene som møter i Rådet, er det utslippsspørsmål er det miljøministrene som møter, osv. Det er i alt 9 slike 'sammensetninger' eller 'konfigurasjoner' av ministermøter. Sammen med Europaparlamentet er Rådet den sentrale lovgivende institusjonen i EU. Det andre «rådet» er Det europeiske råd, som omtales her. Det europeiske råd består av stats- og regjeringssjefene i de 27 medlemslandene i EU, samt av kommisjonspresidenten. 

Møtene dem imellom omtales gjerne som «toppmøter» og arrangeres normalt fire ganger per år. Disse går over to dager, gjerne fra torsdag til fredag, - og om agendaen er vanskelig, ikke sjelden utover natt til lørdag. Det er i Det europeiske råd at EUs overordnede politiske retningslinjer og prioriteringer fastlegges. Det er også her stats- og regjeringssjefene treffer sentrale beslutninger om EUs fremtid, vedtar traktatendringerog drøfter politisk vanskelige spørsmål. De overordnede politiske retningslinjene som Det europeiske rådet kommer frem til, nedfelles i konklusjonene fra toppmøtet. Dette er politiske avtaler som inngås ved konsensus og er nesten alltid grunnlag for Rådets, Europaparlamentets og Kommisjonens praktiske oppfølging i praksis. Det europeiske råd håndterer også saker som fagministrene ikke har kunne bli enige om i de vanlige rådsmøtene.

I de fleste tilfeller møter medlemslandenes utenriksministere sammen med stats- og regjeringssjefene. Selv om dette rådet etter hvert har blitt en vesentlig del Unionen, er det ikke definert som en EU-institusjon i de gjeldende EU-traktatene. Dette vil endre seg dersom Lisboa-traktaten blir ratifisert. Da vil også Det europeiske råd formelt sett bli en EU-institusjon.

Oppgaver
Det europeiske råd kan sies å ha en todelt rolle. For det første skal rådet dra opp de lange linjene i politikken til EU. Med andre ord skal rådet definere i hvilken retning og på hvilken måte Unionen skal utvikle seg videre. For det andre skal Det europeiske råd løse de saker hvor det ikke lykkes å komme til enighet i Rådet. Dette er stort sett politisk sensitive saker. Et toppmøte inneholder som regel elementer fra begge disse kategoriene.

Toppmøtene

Toppmøtene er åsted for diskusjon av viktige saker knyttet til den europeiske integrasjonsprosessen, slik som eventuelle traktats- og institusjonsendringer og standpunkter innenfor Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. Ifølge Maastricht-traktaten skal Det europeiske råd fastsette «principperne og de overordnede retningslinjer for den fælles udenrigs- og sikkerhedspolitik, herunder for anliggender, der har indvirkning på forsvarsområdet.» Avgjørelser som tas av Det europeiske råd, skal være enstemmige. Beslutninger som blir fattet på toppmøtene, publiseres i konklusjonene fra møtet, som utarbeides av formannsskapet i Unionen. For at eventuelle beslutninger fra møter skal kunne bli omsatt til EU-lovgivning, må de vanlige prosedyrene følges, ved at Kommisjonen initierer et lovforslag som legges frem til avstemming i Rådet og Europaparlamentet.

Se oversikt over de siste årenes toppmøter.

Oppbygning
På møtene deltar EU-landenes respektive statsledere eller statsministere. I og med at den finske og franske presidenten har en særegen stilling (de har mer makt enn de øvrige presidentene i europeiske land, som oftest har en mer formell rolle), møtes statslederne fra disse to landene, mens det er statsministrene som møter for de andre landene. Stats og regjeringssjefene assisteres av sine respektive utenriksministere. I tillegg møter også kommisjonspresidenten på møtene.

Møtene i Det europeiske råd ledes av statslederen i det landet som på det gitte tidspunktet sitter med formannskapet i EU, en stilling som roteres hvert halvår. Dersom Lisboa-traktaten ratifiseres, vil denne rollen erstattes av en president for Det europeiske råd som velges for to og et halvt år av gangen, med mulighet for gjenvalg.

Toppmøtene

Her er en kronologisk oversikt over toppmøtene som har vært arrangert fra og med toppmøtet i Laeken i desember 2001.

Historien til Det europeiske råd
Det første møtet mellom stats- og regjeringssjefene ble holdt i Paris i 1961. Videre ble det utover 1960- og 70-tallet holdt møter, men uten noen fast tid for når møtene ble holdt. Disse fant sted henholdsvis i juli 1961 i Bonn, mai 1967 i Roma, desember 1969 i Haag, oktober 1972 i Paris, desember 1973 i København og desember 1974 i Paris. Først i 1974 ble det innført faste møter, etter forslag fra den daværende franske presidenten Valéry Giscard d’Estaing. Han foreslo på Paris-møtet i 1974 å etablere et europeisk råd som skulle møtes tre ganger årlig, i tillegg til ekstraordinære møter ved behov. Den franske presidentens forslag ble tatt til følge, og det første formelle møtet i Det europeiske råd ble avholdt i Dublin i mars 1975. Ordningen med tre årlige møter ble fulgt frem til 1985.

Det europeiske råds eksistens ble først anerkjent med Enhetsakten i 1986, som også slo fast at møter skulle avholdes minst to ganger årlig. Videre ble funksjonene for rådet nærmere spesifisert i Maastricht-traktaten. Mens det tidligere var vanlig at toppmøtene ble holdt i landet som satt med formannskapet, har alle møtene i Det europeiske råd fra og med mai 2004 blitt avholdt i Brussel. Fra 2002 har der vært vanlig med to møter under hver formannskapsperiode.