 Lisboa-traktaten. Foto: Kommisjonen. Konventet foreslo å samle og reformere alle tidligere EF- og EU-traktater i en helhetlig «Forfatningstraktat», som ble presentert på Det europeiske råds toppmøte i Thessaloniki 20. juni 2003, og i oktober samme år startet en regjeringskonferanse med bakgrunn i Konventets forslag. 29. oktober 2004 signerte stats ogregjeringssjefene i 25 medlemsland og 3 kandidatland Forfatningstraktaten. Det var opprinnelig tenkt at traktaten skulle tre i kraft 1. november 2006, etter å ha blitt ratifisert av alle medlemslandene.
Etter at vel halvparten av medlemslandene hadde ratifisert traktaten, ble det avholdt folkeavstemning i Frankrike 29. mai 2005. Resultatet ble at 54,68 % sa nei. Den 1. juni avviste også nederlandske velgere Forfatningstraktaten (61,6 % nei). Som en følge av dette ble ratifiseringsprosessen utsatt i Danmark, Irland, Polen, Portugal, Storbritannia, Sverige og Tsjekkia. De øvrige 16 medlemslandene hadde allerede ratifisert den. Av mange ble dette betegnet som en krise for EU, og det startet en periode med refleksjon hvor medlemslandenes regjeringer, samt befolkningen, skulle bruke tiden på å tenke ut hvordan man kunne løse situasjonen.
Da Tyskland overtok formannskapet i EU i januar 2007, hadde forbundskansler Angela Merkel en ny traktat som høyeste prioritet. Ved toppmøtet i Brussel 21.–22. juni samme år kom medlemslandene til enighet om endringer i traktatsforslaget, som nå ble betegnet som utkastet til en Reformtraktat. I tillegg ble det fastsatt visse retningslinjer og bestemmelser for regjeringskonferansen somstartet i juli samme år.
Traktaten ble ferdigforhandlet på det uformelle toppmøtet i Lisboa 18. - 19. oktober 2007. Dagen før desembertoppmøtet i Brussel 14. - 15. desember 2007 samlet EUs stats- og regjeringssjefer til signering av Lisboa-traktaten i Lisboa. Mange mente dette var unødvendig bare for en signatur, men Portugals regjering insisterte på dette siden traktaten heretter skulle bære navnet til den portugisiske. Etter signeringen skal traktaten ut til ratifisering (godkjenning) i alle EUs medlemsland. 17 desember ratifiserte Ungarn traktaten som første medlemsland. Lisboa-traktaten vs. Forfatningstraktaten
I forhold til den tidligere Forfatningstraktaten er utkastet til den nye Reformtraktaten, eller Lisboa-traktaten, ikke så ulikt. Den irske statsministeren Bertie Ahern uttalte at 90 % av Forfatningstraktaten er å finne i den nye traktaten. En åpenbar forandring er navnet. Forfatningstraktaten ble kritisert av motstanderne for å gi EU et for overnasjonalt eller konstitusjonelt preg. I tillegg til navneendring har det overnasjonale preget også blitt tonet ned gjennom å fjerne artiklene om flagg, hymne og motto, som figurerte i den opprinnelige Forfatningstraktaten.
Lisboa-traktaten skal heller ikke erstatte de tidligere traktatene, slik det var foreslått i Forfatningstraktaten. Den nye traktaten vil bestå av tillegg til henholdsvis Maastricht- og EF-traktaten. Maastricht-traktaten, eller Traktaten om Den europeiske union, som den formelt heter, vil beholde sitt navn, mens EF-traktaten vil bli omdøpt til Treaty on the functioning of the Union. Videre skal det poengteres i Lisboa-traktaten at det er disse to eksisterende traktatene som utgjør grunnlaget for EU. En annen navneendring som Lisboa-traktaten vil medføre, omhandler begrepene brukt for å omtale samarbeidet. Samarbeidet slik vi kjenner det i dag, omtales både som Unionen og fellesskapet. Begrepet Unionen stammer fra Maastricht-traktaten, mens fellesskapet henspeiler tilbake til Romatraktaten. Etter Lisboa-traktaten vil begrepet union erstatte fellesskap i alle sammenhenger. Denne endringen er blant annet tydelig i forbindelse med domstolen, som vil få navnet EU-domstolen i stedet for EF-domstolen.
I Forfatningstraktaten var det planlagt å erstatte begrepene forordning, direktiv og vedtak med lov og rammeverkslov. Dette vil ikke bli gjort i Lisboa-traktaten, nettopp for å tone ned det konstitusjonelle preget. Forslaget til stillingen som «utenriksminister» i EU er derimot beholdt. Denne stillingen vil ha sin basis både i Rådet og i Kommisjonen ved både å være EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk i Rådet og kommissær for eksterne relasjoner, samt visepresident i Kommisjonen. I Kommisjonen vil det også skje endringer. Fra og med 2014 vil antallet kommissærer i Kommisjonen reduseres fra det nåværende antallet på 27, én fra hvert medlemsland, til kun 18. Det skal være et roterende system, og kommissærene skal sitte i en periode på fem år. Det nåværende systemet med formannskap vil bli fjernet. I stedet vil det bli opprettet en ordning der det velges en president for Det europeiske råd. Presidenten skal sitte i 2 ½ år med mulighet for forlengelse.
Det nye stemmesystemet med dobbelt flertall, som også var en del av Forfatningstraktaten, vil bli innført. Dette systemet innebærer at kvalifisert flertall er oppfylt når 55 % av medlemslandene og 65 % av befolkningen i EU er representert i flertallet av stemmene. I tillegg trengs det minst fire medlemsland for å blokkere en avgjørelse. Men etter press fra Polen skal dette systemet innføres gradvis. Fra 1. november 2014 vil systemet tre i kraft, men frem til 31. mars 2017 vil det eksistere en overgangsordning hvor medlemslandene i hver enkelt sak vil kunne bestemme om de vil bruke det nye eller gamle systemet. Fra 31. mars 2017 er det bare dobbelt flertall som er gyldig. Bruken av kvalifisert flertall vil bli utvidet til å gjelde 40 områder, men det trengs fortsatt enstemmighet på områder som skatt, sosialpolitikk og Den felles utenriks og sikkerhetspolitikken.
Av andre endringer er det spesielt rollen til EUs Charter for grunnleggende rettigheter som er vesentlig. I den opprinnelige Forfatningstraktaten var dette inkorporert i traktatteksten, mens i Lisboa-traktaten er det en kryssreferanse til pakten. Imidlertid anses denne forskjellen rent juridisk for å være liten, da Charteret også i Lisboa-traktaten vil være juridisk bindende. Storbritannia har imidlertid fått en unntaksordning (opt-out) fra charteret i frykt for at det vil ha for store konsekvenser blant annet for arbeidslovene i landet. Lisboa-traktaten gir også EU status konsulsom eget rettssubjekt. I forbindelse med internasjonale organisasjoner tilsier statusen som rettssubjekt at EU kan handle selvstendig internasjonalt, f.eks. i WTO. For å bøte på inntrykket av at dette vil gi EU for mye makt, vil det bli presisert at EU ikke skal handle på andre områder enn der medlemslandene har gitt Unionen rettigheter gjennom traktatene. Lisboa-traktaten vil også inneholde en egen artikkel om frivillig utmeldelse av EU.
Sammenlignet med Forfatningstraktaten er følgende elementer ikke med i Lisboa-traktaten:
• Tittelen «Konstitusjon»; Lisboa-traktaten vender tilbake til den tradisjonelle formen for traktatendringer og revisjoner av eksisterende traktater.
• Referanse til EUs symboler og hymne.
• Hele teksten til ™Charter for grunnleggende rettigheter er tatt ut og erstattet med en referanse til denne, dog med den samme juridiske status i alle medlemsland unntatt Storbritannia, som har fått unntak.
• Referanse til fri og uhindret konkurranse som et hovedmål for EU.
Følgende nye elementer er lagt til:
• Referanse til nye utfordringer for EU, som klimaendringer og energisolidaritet.
• Ny unntaksordning (opt-out) for enkelte nye politikkområder (bl.a. grensekontroll, asyl og immigrasjon, rettslig samarbeid i sivile saker og kriminalsaker og politisamarbeid)
Følgende elementer er beholdt:
• Dobbelt flertall for vedtak i Rådet (55% av medlemsstatene og 65% av befolkningen må støtte forslaget)
• Kvalifiserte flertallsavgjørelser kan benyttes på 40 politikkområder (bl.a. asyl- og innvandringspolitikk, politisamarbeid og rettslig samarbeid i sivile saker)
• Fast formannskap i Rådet (2,5 år, som kan fornyes)
• Ny stilling som både høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og kommissær for eksterne relasjoner.
• Antall kommissærer reduseres fra 27 til 15 i 2014.
• Antall parlamentsrepresentanter begrenses til 750. (Det velges 751, men presidenten har ikke stemmerett)
• EU blir én juridisk person.
• Nasjonale parlamenter gis økt innflytelse gjennom en ny høringsordning for lovutkast.
• Stater gis en formell mulighet til å tre ut av EU.
Regjeringskonferansen skal etter planen ha avsluttet sitt arbeid innen utgangen av 2007, og det er tenkt at den nye traktaten skal være ferdig ratifisert i alle medlemslandene innen valget til Europaparlamentet i 2009.
Se egen artikkel om EU-konventet. Eksterne sider: EUs traktatsamling (EurLex) |
